Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en økonomisk støtteordning fra NAV for personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. Målet med AAP er å gi økonomisk trygghet mens man får nødvendig oppfølging for å komme tilbake i arbeid. Men hvilke vilkår gjelder for å få AAP? Og hva gjør du hvis NAV avslår søknaden din?
I denne artikkelen forklarer vi reglene for AAP på en enkel og forståelig måte, med utgangspunkt i gjeldende lover og NAVs praksis. Vi gir deg også nyttige juridiske tips dersom du trenger hjelp i prosessen.
Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse som skal dekke livsoppholdet til personer som ikke kan jobbe fullt ut på grunn av helseproblemer, og som deltar i tiltak for å komme tilbake i arbeid.
AAP kan gis i kombinasjon med behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging. NAV vurderer både helsesituasjonen og mulighetene for å jobbe.
Rettslig grunnlag: Ytelsen er hjemlet i Folketrygdloven kapittel 11, som regulerer både vilkår, varighet og beregning av AAP.
For å ha rett til AAP må flere vilkår være oppfylt. Her går vi gjennom de viktigste:
Det sentrale vilkåret er at du har nedsatt arbeidsevne på grunn av dokumentert sykdom, skade eller lyte. Dette må bekreftes av lege eller annet helsepersonell.
Juridisk definisjon: Nedsatt arbeidsevne betyr at du ikke kan utføre inntektsgivende arbeid i vesentlig grad, sammenlignet med din tidligere arbeidsevne.
NAV vurderer hvor mye arbeidsevnen er redusert, som regel i prosent. Du må som hovedregel ha en reduksjon på minst 50 % for å få AAP.
Du må ha behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV, som er egnet til å bedre arbeidsevnen din.
Eksempler:
Det holder ikke at du bare er syk; det må være realistisk at du kan komme tilbake i arbeid på sikt.
Du må som hovedregel bo og oppholde deg i Norge. Det finnes unntak, f.eks. ved behandling i utlandet som er godkjent av NAV.
Du må være medlem i folketrygden, noe de fleste i Norge automatisk er hvis de bor og jobber her.
Du søker AAP digitalt via nav.no. Søknaden må inneholde:
Etter at du har sendt inn søknaden, gjør NAV en helhetlig vurdering av arbeidsevne, helse og muligheter for tilbakeføring til arbeid.
Som hovedregel kan du motta AAP i inntil 3 år. NAV kan i noen tilfeller forlenge perioden med inntil 2 år, dersom det er gode grunner til det (f.eks. pågående behandling eller utdanning).
Tips: Perioden du mottar AAP kalles “AAP-perioden”. Det er viktig å følge opp aktivitetene NAV krever i denne perioden, ellers risikerer du å miste retten til ytelsen.
Dersom du får avslag på AAP-søknaden, har du rett til å klage. NAV skal oppgi en begrunnelse for avslaget, og du kan be om innsyn i vurderingen.
Juridisk hjelp: Det kan være lurt å få hjelp av en advokat med erfaring fra trygderett dersom du er usikker på hvordan du skal gå frem. Mange har fått medhold etter klage med riktig dokumentasjon og argumentasjon.
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Folketrygdloven | Loven som regulerer NAV-ytelser, inkludert AAP |
| Nedsatt arbeidsevne | Redusert evne til å utføre inntektsgivende arbeid |
| Aktivitetsplikt | Krav om at mottakeren deltar i tiltak eller behandling |
| Medlemskap | Tilhørighet til folketrygden; kreves for å få NAV-ytelser |
| Vedtak | NAVs formelle beslutning om rett til ytelse eller avslag |
NAV vurderer også din arbeidstilknytning. Har du vært i jobb, eller er under utdanning, vil det styrke saken. I noen tilfeller kan du ha rett på AAP også som student, men det er strengere vurderinger.
Du må også vise at du ønsker å komme tilbake i arbeid, og være villig til å samarbeide med NAV om aktivitet og oppfølging.
NAV avslår søknader der de mener:
Slike vurderinger kan være skjønnsmessige. Det er derfor viktig med god medisinsk dokumentasjon og eventuell støtte fra juridisk rådgiver.
Har du fått avslag på AAP eller står i en krevende prosess med NAV? Våre erfarne advokater kan hjelpe deg med klage, dokumentasjon og veiledning. Vi har lang erfaring med trygderett og vet hva som skal til for å få medhold.